Fra Phnom Penh slo vi til paa en artig 12-timers busstur hele veien til Laos. Grensekryssinga gikk bra, men vi kom ti minutter etter "stengetid", saa vaktene maatte ha "overtidsbetaling" for aa slippe oss forbi. Grenseovergangene var kombinerte vaktposter og gaardsbruk saa det ut som, meget sjarmerende.
Vi skulle direkte til Don Det, en oy av flere tusen midt i Mekongelva. Vi betalte en fyr paa bussen for aa komme oss hele veien til oya - men etter aa ha blitt kjort til elva av noen motosjoforer (yngstemann var tilsynelatende 10), viste det seg at vi maatte betale enda en gang for baatturen. Ikke akkurat dyrt, men irriterende aa vite at man blir lurt.
Don Det er en saann plass man ligger i hengekoya og leser bok hele dagen, mens Mekongelva (og en og annen fyr i bilhjulbadering) flyter forbi. Veldig fint. Og akkurat saa fine solnedganger som man ser paa film og bilder.
Etter to dager med avslapping tok vi "VIP-buss" (evt. ganske sliten minivan med alt for mange seter i) til Pakse. Dette er en to timers tur, saa ingen ombord hadde med seg niste. Men etter en time brot bilen virkelig sammen, et eller annet gjorde at den ikke kunne kjore fortere enn 10 km i timen.
Saa hva gjor man da? Stopper paa den veldig lokale kroa og drikker seg full, mens vi venter paa at sjaaforens kompis skulle komme fra Pakse for aa hente oss. Litt spaakproblemer der, for det viste seg at kompisen kom for aa reparere bilen, utstyrt med en hammer og gaffateip..
Ble en del pils med andre ord. Og sjaaforen drakk like mye som resten, saa vi var alle lettet naar det var reparatorkompisen som satte seg bak rattet naar vi endelg kjorte videre, 4 timer bak skjema. Men ingen sure miner, vi kom frem, og fikk oppleve utkant-Laos paa en litt uvanlig maate, og fikk mange nye venner. Og Merete har faatt nytt navn, siden ingen klarer aa uttale det (Melese?), saa naa gaar hun under navnet Mel, som hun ble mistenkelig fort vant til (litt spice girl fantasier i ungdommen kanskje?)
Ingen bilder med det forste, har faatt virus paa minnepinnen etter at Jon glemte aa laase den for han satte den inni en pc i Kambodia, saa vi bytter pinne naa og satser paa det gaar bedre med den.
tirsdag 3. november 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hallo Mel&Jon
SvarSlettFår håpe at bildene på minnepinnen ikke går tapt.Jeg har hatt fri en uke og ting begynner å normalisere seg.Er på jobb nå,Terje fylte år i går,men var ikke hjemme. Da ble det heller lite feiring av det.Jeg som er fotballfrelst fikk med meg cupfinalen og det var gøy,det var det visst flere som syntes.Tok kveldståget til Gardermoen på søndagskvelden og der var det mange glade,men med redusert stemmevolum.Noen var triste(mulig de som tapte).Dere får hilse så mye til Ellen og kos dere videre.Skulle hilse fra Marit,hun var meget fornøyd med kortene dere har sent!Det er vi også.
Mvh @