Spraakproblemer og flytende byer

Ferden videre gikk innom Pursat, hvor de har en flytende by vi hadde lyst aa se. Dette viste seg aa bli turens merkeligste doegn hittil. Eneste mannen i byen som snakka engelsk, kom inn paa rommet vaart uten aa banke paa, og fiksa oss en tuktuksjaafoer til den flytende byen.

Sjaafoeren, som ikke kunne annet paa engelsk enn "thank you" (som han sa etter aa ha drukket opp vannet vaart helt saann plutselig!), kjorte oss 4 mil paa motorveien (meget skummelt i en skranglete tuktuk), til denne merkverdige plassen.

Vi hadde sett for oss idylliske straahus paa stylter, men det viste seg aa vaere en diger slum, hvor man bada og gikk paa do i samme vann. Kjorte ei runde i byen i baat, og foelte oss meget paatrengende. Veldig spesiellt aa see, men foelte oss ikke helt komfortable med aa se folk dusje mens vi tukker forbi.

12 timer bussing etterpaa er vi i Sihanoukville, en cheesy badeby. Stranda her er saa tettpakka av restauranter at den bare er 1 meter brei. Og selvfoelgelig er det hundrevis av folk som selger alt fra kreps til massasje, saa lite fred aa faa.

Vi ramla innom et dykkesenter og endte opp med aa hive oss med paa en dagstur med to dykk i dag (med en instruktoer som passa bra paa oss), og dette var dritgoy. Og har du sett, klisjeen er fullstendig, vi har meldt oss paa dykkerkurs de neste fire dagene. Saa neste gang dere ser oss er vi dykkere (eller daue).

Vi koser oss!=)