Phi Phi, Phuket og Bangkok!

Litt rart aa skrive blog naar man er 24 timer unna Norge, men for oyeblikket sitter vi i Bangkok og venter paa flyet vaart. Vi har ikke hotellrom, bestillt dobbeltime massasje om to timer, og har 9 timer aa vente til avgang.

Fra Hua Hin tok vi nattoget videre mot Phi Phi. Unge og dumme som vi er, kjopte vi billetter paa 3. klasse. Dette var som aa ta T-banen til Toyen, i 12 timer! Ikke noe vi gjoer flere ganger altsaa..

Merete er liten nok til aa sove overalt, mens Jon var mer vaaken, og endte opp med aa fa seg en ny Thaivenn (med paafolgende Thaikurs, ching chong chai!).

Phi Phi var veldig fin, men i forhold til hvor liten den er, var det stappfullt av folk, baater, gjestehus osv osv. Vi dro paa dykkertur med ett av de 50 dykkerturarrangoerene de har, og var veldig fornoyde. Fikk sett masse hai.

Dro saa til Phuket, hvor vi bodde i en liten skandinavisk koloni. Gikk berserk hos skredderen, Fredriksons Fashion, og fikk ordna oss finstas til jul. Ellers dykka, sett et halvveis jalla og halvveis veldig kult show, med elefanter, dansere og tryllekunstnere, og vaert paa stranda.

Bangkok siste stopp. Her har vi shoppa, handla, vaert paa marked, og kjopt ting. Ogsaa faatt med oss litt av den utvidede feiringen av kongens bursdag (den var uka foer vi kom, og de har feira heile uka).

KJapp oppdatering, vi sees sikkert foer noen leser dette=)

Sydentur - endelig!

I Chiang Mai spiste vi paa maccern og var i dyrehagen. Veldig goy som dere ser (Strutsen til venstre). Satt ogsaa paa nettet nok til aa endelig finne en plass i Thailand som kunne garantere solskinn til to bleikinger, saa vi dro til Ko Samet. Gikk fra strand til strand med storesekkene paa i ca 1000 varmegrader, til vi fant en som passet oss. Her var det ingen folk, bortsett fra i helga, da det ramla inn tre baatlass med thaier som tydeligvis kommer hver helg for aa sitte i skyggen, drikke seg fulle, og bade med klaerne paa. Rare folka.

Etter fem dager dro vi videre. Stoppa innom Bang Saen ei natt; her hadde de ca. ei halv mil med strand, heilt tettpakka med strandstoler. Og ikke et menneske utenom oss til aa bruke de.

Litt skuff det, saa vi dro videre neste dag. En lang transportetappe senere (to timer buss, en time tulen bangkok-taxi, fire timer buss) var vi i Hua Hin. Her er rundt 50% av befolkningen norsk eller dansk, saa vi kan ikke lenger si det vi vil uten aa frykte aa bli hort. Men plassen fin, stranda er diger og har en bra bris, saa i dag har vi jobba bra med brunfargen. Har ogsaa vaert paa cabaret, hvor Jon fikk en hel gjeng nye venninner.

Drar videre sorover snart, det begynner aa lysne der nede, og vi begynner aa faa daarlig tid skal vi rekke alle oyene vi har lyst til aa see.

Fin busstur fra Vang Vieng til Luang Prabang. Naturen paa veien minnet om den norske, dvs. minus fjordene og pluss sol da. Fine fjell med andre ord.

Luang Prabang er kjent for sine mange templer, noe vi har faatt litt nok av, og nattmarkedet sitt. Sistnevnte var vi innom daglig, siden dette ligger midt mellom hotellet og vannhulla, saa det ble en del shopping (kjekt aa ha lampeskjermer i sekken en maaned ja).

Vi fikk ogsaa endelig ridd paa en elefant, noe som levde opp til forventningene. Vi fikk mate den, ri den uti ei elv, og avkreftet at elefanter blir redd for aa se slanger med frosker i munnen (ja, vi har sett en slange - hjaelp!). Inkludert i pakka var ogsaa en tur til fossen vi har lagt opp bilder av, dritfin og iskald, passet godt i solsteiken. Og saa dukka det jaggu med opp en elefant ogsaa - uten at Jon ble nervos i det hele tatt.

Ellers skjedde: Vi gikk opp til et tempel paa et hoyt fjell, vi betalte over hundre kroner for aa bli kjort til en enda storre foss som var drit i forhold til den forrige, +at det regna og at vi paa oppfordring fra lonely planet risikerte livet for aa gaa opp til toppen av fossen og ned igjen i regnvaer (var seriost skummelt, Merete tryna og ble veeeldig skada, og alle klaerne vaare ble skitne), og sist men ikke minst saa la vaskedama igjen hatten sin paa rommet vaart. Sjukt.

Saa tok vi baat i to dager for aa komme oss til Thailand. Dette var seriost iskaldt, og ullundertoyet vi har drasset paa de siste maanedene kom endelig til sin rett. Ellers var turen flott, baaten rister betraktelig mindre enn minibussalternativet, saa vi kunne baade sove, lese, og nyte utsikten.

Saa naa er vi paa andre dagen i Thailand. Har tatt en meget treig lokalbuss (de har 5 seter i bredden her, saa man maa vaere like tynn som en barbie for aa faa plass, noe Jon iallefall ikke er). Dekket eksploderte forovrig paa veien, saa vi er naa oppe i fem breakdowns. Flere skal det nok bli. Er for oyeblikket i Chiang Mai, og vi leter etter sola, som tydeligvis har forlatt Thailand for anledningen.

Nattbuss, matforgiftning og andre boller.

Fra Pakse tenkte vi det ville vaere lurt aa ta nattbuss til Vientianne. Det var det ikke. Dobbeltsenga vi skulle sove i var i praksis en enkeltseng bare man maatte sove to. Litt slitsomt og lite sovn.Vel framme unnte vi oss litt luksus, og tok inn paa hotel med tv. Wow. Og godt var det. Innsiden av hotelrommet ble nemlig det eneste Merete fikk med seg av Vientanne de tre neste dagene, etter aa ha blitt matforgifta paa, ironisk nok, Scandinavian bakery. Mest synd var det paa Jon som ble sparka ut av senga halv sju om morgen for aa kjope cola.

Lite spennende aa rapportere ellers fra Vientiane, utenom kjekk middag med Ellen og Tony.

Etter Vientiane gikk turen til Vang Vieng. Trekkplasteret her er at vi kan kjore badering 3,5 km ned en elv. Dette har med aarene utviklet seg til et rave-discopartyhelvete med barer paa hver side av elva, fyllt med attenaaringer i barris. Lettere skremte og for gamle for saant, hoppet vi i baderingen og seile nedover elva. Det var kjekt i seg selv. Naturen i Vang Vieng er fantastisk, og vi gamlisser setter pris paa saant. Dagen etter leide vi sykler, badet i en blaa lagune og provde oss paa litt grottevandring. Sistnevnte var glatt, skummelt og morkt, saa vi snudde etter noen meter. Jon rakk imidlertidig aa faa seg en donald-kul i hodet. Vanskelig aa vaere stor i et land hvor alt er lite, til og med hulene :-)

Breakdown!

Fra Phnom Penh slo vi til paa en artig 12-timers busstur hele veien til Laos. Grensekryssinga gikk bra, men vi kom ti minutter etter "stengetid", saa vaktene maatte ha "overtidsbetaling" for aa slippe oss forbi. Grenseovergangene var kombinerte vaktposter og gaardsbruk saa det ut som, meget sjarmerende.

Vi skulle direkte til Don Det, en oy av flere tusen midt i Mekongelva. Vi betalte en fyr paa bussen for aa komme oss hele veien til oya - men etter aa ha blitt kjort til elva av noen motosjoforer (yngstemann var tilsynelatende 10), viste det seg at vi maatte betale enda en gang for baatturen. Ikke akkurat dyrt, men irriterende aa vite at man blir lurt.

Don Det er en saann plass man ligger i hengekoya og leser bok hele dagen, mens Mekongelva (og en og annen fyr i bilhjulbadering) flyter forbi. Veldig fint. Og akkurat saa fine solnedganger som man ser paa film og bilder.

Etter to dager med avslapping tok vi "VIP-buss" (evt. ganske sliten minivan med alt for mange seter i) til Pakse. Dette er en to timers tur, saa ingen ombord hadde med seg niste. Men etter en time brot bilen virkelig sammen, et eller annet gjorde at den ikke kunne kjore fortere enn 10 km i timen.

Saa hva gjor man da? Stopper paa den veldig lokale kroa og drikker seg full, mens vi venter paa at sjaaforens kompis skulle komme fra Pakse for aa hente oss. Litt spaakproblemer der, for det viste seg at kompisen kom for aa reparere bilen, utstyrt med en hammer og gaffateip..

Ble en del pils med andre ord. Og sjaaforen drakk like mye som resten, saa vi var alle lettet naar det var reparatorkompisen som satte seg bak rattet naar vi endelg kjorte videre, 4 timer bak skjema. Men ingen sure miner, vi kom frem, og fikk oppleve utkant-Laos paa en litt uvanlig maate, og fikk mange nye venner. Og Merete har faatt nytt navn, siden ingen klarer aa uttale det (Melese?), saa naa gaar hun under navnet Mel, som hun ble mistenkelig fort vant til (litt spice girl fantasier i ungdommen kanskje?)

Ingen bilder med det forste, har faatt virus paa minnepinnen etter at Jon glemte aa laase den for han satte den inni en pc i Kambodia, saa vi bytter pinne naa og satser paa det gaar bedre med den.

Dykkertur, oytur og kultur

Etter aa ha vaert 16 meter under vann, paa overnattingstur paa baat og blitt et dykkersertifikat rikere, reiste vi nedover kysten for aa finne ro i sjelen paa en tilnaermet ode oy, kalt Rabbit Island. Fantes lite kaniner der, men hons, geiter, kyr og hunder tusla rundt beina vaare til enhver tid. Og ode var det. Vi var fire stykk paa besok i tillegg til de kanskje ti fastboende. Akkurat det vi saa etter. Et lite minus var at vi kun rakk et bad for det begynte aa regne og tordne noe voldsomt, saa hele dagen ble tilbragt i hver vaar hengekoye med hver vaar bok. Kan ikke klage paa det.

Naa befinner vi oss i Phnom Pehn. Her har vi gjort alle de oligatoriske tingene som Royal Palace, Silver Pagoda, Toul Sleng-museet og Killing Fields. Siste dagen i Kambodsja idag og den bruker vi kun til aa henge rundt i Phnom Pehn, shoppe litt og har skrivd en bunke postkort. Og naar vi naa har oppdatert bloggen, saa synes vi vi har gjort oss mer enn fortjent til noen ol paa Happy Hour paa Foreign Correspondents Club.

Spraakproblemer og flytende byer

Ferden videre gikk innom Pursat, hvor de har en flytende by vi hadde lyst aa se. Dette viste seg aa bli turens merkeligste doegn hittil. Eneste mannen i byen som snakka engelsk, kom inn paa rommet vaart uten aa banke paa, og fiksa oss en tuktuksjaafoer til den flytende byen.

Sjaafoeren, som ikke kunne annet paa engelsk enn "thank you" (som han sa etter aa ha drukket opp vannet vaart helt saann plutselig!), kjorte oss 4 mil paa motorveien (meget skummelt i en skranglete tuktuk), til denne merkverdige plassen.

Vi hadde sett for oss idylliske straahus paa stylter, men det viste seg aa vaere en diger slum, hvor man bada og gikk paa do i samme vann. Kjorte ei runde i byen i baat, og foelte oss meget paatrengende. Veldig spesiellt aa see, men foelte oss ikke helt komfortable med aa se folk dusje mens vi tukker forbi.

12 timer bussing etterpaa er vi i Sihanoukville, en cheesy badeby. Stranda her er saa tettpakka av restauranter at den bare er 1 meter brei. Og selvfoelgelig er det hundrevis av folk som selger alt fra kreps til massasje, saa lite fred aa faa.

Vi ramla innom et dykkesenter og endte opp med aa hive oss med paa en dagstur med to dykk i dag (med en instruktoer som passa bra paa oss), og dette var dritgoy. Og har du sett, klisjeen er fullstendig, vi har meldt oss paa dykkerkurs de neste fire dagene. Saa neste gang dere ser oss er vi dykkere (eller daue).

Vi koser oss!=)

Bambus beibi!

Har kjort buss noen timer ned til Battambang. Planen her: Bambustog.

Karen som kapra oss paa busstasjonen, som forovrig heter Dollar, fikk prata oss med paa en meget artig runde rundt i distriktet. Siden landet har 5 veier med asfalt, var eneste alternativ aa sitte bakpaa motorsyklene til han og kompisen.

Turen gikk gjennom landbygda, hvor vi fikk "Cambodian Massage" fra den lettere humpete veien mens vi unngikk folk, honer, hunder og kyr, ofte med smaa marginer. Meget fin maate aa se landsbygda paa.

Kjorte til et noksaa hoyt fjell med etpar templer og en av Rode Khmers killing caves. Dette ble besteget i 30 varmegrader, greit svette. Spist meget lokalt etterpaa - Khmermat er forovrig megagodt+++!

Etter dette saa vi flaggermus paa storrelse med maaser, kjorte moto over en hengebro, foer vi avsluttet det hele med the crazy bambootrain. For de som ikke har hort om dette, saa er det to toghjul med ei diger bambusplate oppaa, som drives av en gressklippermotor. Dritgoy!=) Det vanlige toget gaar en gang i uka, saa slapp av mammaer.

Naar vi motte et annet bambustog maatte det andre loftes av skinnene (siden de ikke hadde motorsykler ombord - noobs), og monteres sammen igjen bak oss.

Greit slitne i baken etter myye risting, har vi slappa av i hengekoyene paa takterrassen resten av dagen.

Indiana Jon og Merete Croft!

Oh jess, vaare helter har tilbragt to dager paa tempelklatring i solsteiken. Vi kom til Siem Reap paa lordag, og ble her kjent med Mr. Rithy, som har kjort oss fra tempel til tempel i tuktuken sin. Tempelvandring var mer givende enn vi hadde trodd paa forskudd, saa vi kosa oss!

Eneste ulempa var at absolutt alle, og det var ikke faa, ville selge oss noe. One dollar, one dollar, ONE DOLLAR. Litt slitsomt i lengden. Veldig kjipt aa se alle barna som maa jobbe paa denne maaten, men kjoper vi noe av en, kommer ti til og overfaller deg, saa vi har vaert beinharde og sagt no thank you saann rundt regna 12 000 ganger siden vi kom til landet.

Saa Kambodsja er greit annerledes enn Malaysia hittil. Folk er veldig hyggelige, men litt masete, og tenker tydeligvis bare paa mersalg.

Merete har dessuten blitt racer paa pruting, noe som er vanskelig naar ting somoftest koster en dollar.

Etter to dager paa tempelvandring trengte vi saart massasje, og slo til paa japansk massasje utfoert av blinde. Spesiellt, men veldig bra. 5$ timen, la gaa. Kassereren var blind ogsaa, saa hadde vi vaert litt uaerlige hadde det kosta null =)

Merk: Trappene er MYE brattere enn de ser ut paa bildet.

Sommer og sol.. eeeh, aanei!

Fra Georgetown gikk turen videre til Langkawi. Her skulle vi sole oss og bade fem dager til ende, men allerede paa baaten dit skjonte vi at dette ikke gikk vaar vei. Til karaoke-DVDen som sto paa ble Jon meget sj0sjuk, i selskap med halvparten av passasjerene paa baaten. Jon spydde ikke, men det gjorde naboene til gangs. Hurra for det glade baatliv.

Ikke saa mye aa si om Langkawi: Vi fikk for det meste regnvaer, og tidenes sinteste tordenvaer som skremte oss opp av senga. Hortes ut som et jordskjelv nemlig.

Vi fikk to dager med sol, og ellers lest greit med boeker, spillt kort og drukket duty free pils.