Fin busstur fra Vang Vieng til Luang Prabang. Naturen paa veien minnet om den norske, dvs. minus fjordene og pluss sol da. Fine fjell med andre ord.

Luang Prabang er kjent for sine mange templer, noe vi har faatt litt nok av, og nattmarkedet sitt. Sistnevnte var vi innom daglig, siden dette ligger midt mellom hotellet og vannhulla, saa det ble en del shopping (kjekt aa ha lampeskjermer i sekken en maaned ja).

Vi fikk ogsaa endelig ridd paa en elefant, noe som levde opp til forventningene. Vi fikk mate den, ri den uti ei elv, og avkreftet at elefanter blir redd for aa se slanger med frosker i munnen (ja, vi har sett en slange - hjaelp!). Inkludert i pakka var ogsaa en tur til fossen vi har lagt opp bilder av, dritfin og iskald, passet godt i solsteiken. Og saa dukka det jaggu med opp en elefant ogsaa - uten at Jon ble nervos i det hele tatt.

Ellers skjedde: Vi gikk opp til et tempel paa et hoyt fjell, vi betalte over hundre kroner for aa bli kjort til en enda storre foss som var drit i forhold til den forrige, +at det regna og at vi paa oppfordring fra lonely planet risikerte livet for aa gaa opp til toppen av fossen og ned igjen i regnvaer (var seriost skummelt, Merete tryna og ble veeeldig skada, og alle klaerne vaare ble skitne), og sist men ikke minst saa la vaskedama igjen hatten sin paa rommet vaart. Sjukt.

Saa tok vi baat i to dager for aa komme oss til Thailand. Dette var seriost iskaldt, og ullundertoyet vi har drasset paa de siste maanedene kom endelig til sin rett. Ellers var turen flott, baaten rister betraktelig mindre enn minibussalternativet, saa vi kunne baade sove, lese, og nyte utsikten.

Saa naa er vi paa andre dagen i Thailand. Har tatt en meget treig lokalbuss (de har 5 seter i bredden her, saa man maa vaere like tynn som en barbie for aa faa plass, noe Jon iallefall ikke er). Dekket eksploderte forovrig paa veien, saa vi er naa oppe i fem breakdowns. Flere skal det nok bli. Er for oyeblikket i Chiang Mai, og vi leter etter sola, som tydeligvis har forlatt Thailand for anledningen.

Nattbuss, matforgiftning og andre boller.

Fra Pakse tenkte vi det ville vaere lurt aa ta nattbuss til Vientianne. Det var det ikke. Dobbeltsenga vi skulle sove i var i praksis en enkeltseng bare man maatte sove to. Litt slitsomt og lite sovn.Vel framme unnte vi oss litt luksus, og tok inn paa hotel med tv. Wow. Og godt var det. Innsiden av hotelrommet ble nemlig det eneste Merete fikk med seg av Vientanne de tre neste dagene, etter aa ha blitt matforgifta paa, ironisk nok, Scandinavian bakery. Mest synd var det paa Jon som ble sparka ut av senga halv sju om morgen for aa kjope cola.

Lite spennende aa rapportere ellers fra Vientiane, utenom kjekk middag med Ellen og Tony.

Etter Vientiane gikk turen til Vang Vieng. Trekkplasteret her er at vi kan kjore badering 3,5 km ned en elv. Dette har med aarene utviklet seg til et rave-discopartyhelvete med barer paa hver side av elva, fyllt med attenaaringer i barris. Lettere skremte og for gamle for saant, hoppet vi i baderingen og seile nedover elva. Det var kjekt i seg selv. Naturen i Vang Vieng er fantastisk, og vi gamlisser setter pris paa saant. Dagen etter leide vi sykler, badet i en blaa lagune og provde oss paa litt grottevandring. Sistnevnte var glatt, skummelt og morkt, saa vi snudde etter noen meter. Jon rakk imidlertidig aa faa seg en donald-kul i hodet. Vanskelig aa vaere stor i et land hvor alt er lite, til og med hulene :-)

Breakdown!

Fra Phnom Penh slo vi til paa en artig 12-timers busstur hele veien til Laos. Grensekryssinga gikk bra, men vi kom ti minutter etter "stengetid", saa vaktene maatte ha "overtidsbetaling" for aa slippe oss forbi. Grenseovergangene var kombinerte vaktposter og gaardsbruk saa det ut som, meget sjarmerende.

Vi skulle direkte til Don Det, en oy av flere tusen midt i Mekongelva. Vi betalte en fyr paa bussen for aa komme oss hele veien til oya - men etter aa ha blitt kjort til elva av noen motosjoforer (yngstemann var tilsynelatende 10), viste det seg at vi maatte betale enda en gang for baatturen. Ikke akkurat dyrt, men irriterende aa vite at man blir lurt.

Don Det er en saann plass man ligger i hengekoya og leser bok hele dagen, mens Mekongelva (og en og annen fyr i bilhjulbadering) flyter forbi. Veldig fint. Og akkurat saa fine solnedganger som man ser paa film og bilder.

Etter to dager med avslapping tok vi "VIP-buss" (evt. ganske sliten minivan med alt for mange seter i) til Pakse. Dette er en to timers tur, saa ingen ombord hadde med seg niste. Men etter en time brot bilen virkelig sammen, et eller annet gjorde at den ikke kunne kjore fortere enn 10 km i timen.

Saa hva gjor man da? Stopper paa den veldig lokale kroa og drikker seg full, mens vi venter paa at sjaaforens kompis skulle komme fra Pakse for aa hente oss. Litt spaakproblemer der, for det viste seg at kompisen kom for aa reparere bilen, utstyrt med en hammer og gaffateip..

Ble en del pils med andre ord. Og sjaaforen drakk like mye som resten, saa vi var alle lettet naar det var reparatorkompisen som satte seg bak rattet naar vi endelg kjorte videre, 4 timer bak skjema. Men ingen sure miner, vi kom frem, og fikk oppleve utkant-Laos paa en litt uvanlig maate, og fikk mange nye venner. Og Merete har faatt nytt navn, siden ingen klarer aa uttale det (Melese?), saa naa gaar hun under navnet Mel, som hun ble mistenkelig fort vant til (litt spice girl fantasier i ungdommen kanskje?)

Ingen bilder med det forste, har faatt virus paa minnepinnen etter at Jon glemte aa laase den for han satte den inni en pc i Kambodia, saa vi bytter pinne naa og satser paa det gaar bedre med den.